søndag 14. oktober 2012

Ukens utfordring handler ikke om interiør, men om noe viktigere!!

Selvransakelse på gang: Ukens utfordring handler overhode ikke om interiør. Det handler om noe som er langt viktigere, faktisk det viktigste i livet. Nemlig å ta seg tid til barna. Jeg skal utfordre meg selv i å ikke bruke sosiale medier eller internett overhode mens barna er våkne denne uka. Forhåpentligvis skal utfordring vare lengre enn en uke, men starter forsiktig.

Selv synes jeg at jeg ikke tilbringer mye tid med mobil eller pc når jeg er sammen med barna, men det har tatt seg opp med mobilbruken. Pc'n har jeg konsekvent hatt avslått mens barna har vært våkne. Men hva hjelper det når jeg kan sjekke facebook og alt annet på mobiltelefonen?  

Jeg har egentlig alltid hatt litt telefonfobi. Jeg liker ikke å snakke i telefon, jeg liker ikke å være tilgjengelig bare fordi andre forventer det. Får nærmest skjenn fordi jeg ikke er tilgjengelig øyeblikkelig når folk vil ha tak på meg. Jeg tenker at hvis det er superviktig, så får de sende en SMS.   Men, så er det dette med smarttelefoner da.  De kan brukes til så mye annet enn å snakke i telefon og sende sms. Nå kan jeg være på internett, bruke facebook, knipse gode bilder osv.    Men nå skal det bli en stopper.  Jeg er ikke hundre prosent tilstede for barna mine når jeg sitter å trykker på telefon.   Jeg sitter ikke med nesa nedi hele tiden, men jeg prioriterer ofte telefonens "oppmerksomhet" fremfor barna mine.  Det er ikke vondt ment, men det blir litt sånn: "vent litt, mamma skal bare sjekke dette først...vent litt...jajja, mamma skal se på deg, bare vent littegranne... ".  Og sånn kan det bli titt og ofte. Og det er jo sårt og tenke på at kanskje var akkurat det hoppet fra sofaen veldig viktig for ungen, selv om jeg ærlig talt var litt lei. 

Samtidig mener jeg at barna også må lære seg at de ikke kan få oppmerksomhet konstant. De må klare å leke litt på egenhånd, men en telefon bør ikke være det som opptar tiden min. Og ihvertfall ikke så ofte som den kan gjøre. Å sjekke en melding og svare på den er helt legitimt, men å sjekke facebook, bare for å sjekke om det har skjedd noe de siste 20 minuttene er egentlig bare helt latterlig.   Jeg har dager hvor jeg faktisk ikke har behov for å sjekke facebook eller VG, men når jeg først har begynt, ja da er det voldsomt som jeg kan sjekke.   

Jeg vet at jeg ikke er alene om dette. Så kanskje flere kunne prøve å utfordre seg selv litt?? :)

Ps: Har fått inspirasjon til innlegget fra Øyvind Holthe, som har skrevet i Fædrelandsvennen 

Hvordan kan jeg overse de små søte barna mine overhode?