mandag 11. november 2013

Liten plass, stor glede!

Endelig har noen tatt steget og startet kafé her oppe i Sulitjelma. (lite tettsted på ca. 600 innbyggere) Det er noe jeg har savnet veldig etter at vi flyttet hit. Jeg er jo egentlig ikke noe typisk kafé-menneske, men på en liten plass som dette så har jeg savnet et lite felles møtested.  Særlig etter tida hvor vi bodde i Vik i Sogn og alle gikk innom kafeen, og på den måten traff man alltids kjentfolk. Vi diskuterte og løste verdensproblemer og skapte nye vennskap gjennom at noen kjente noen andre som også var på kaféen som kunne sitte ilag med oss. 

Vi går jo selvsagt på besøk til hverandre her også, men jeg er en sånn som gjerne spør på forhånd om jeg kan kommer på besøk. Jeg er ikke så flink på disse "stikke innom impulsivt besøk". Jeg syns det er bedre å sette meg på en kafe, også kan de som vil komme dit og på den måten treffes vi. Samtidig kommer det kanskje folk innom som man ikke hadde tenkt å møte, men som man slår av en prat med likevel. Og på bygda er jo ikke til å stikke under en stol at det alltids er kjentfolk å treffe. Veldig hyggelig!

Det er en kafé fra før her på Sulis, men det var en kafe som var driftet på noe tilskudd fra kommunen bare for å ha et tilbud. Må være så ærlig å si at det var ikke helt samme schwungen over det. Det var utrivelig lokale, korte åpningstider, og så som så med serveringsutvalget. 

Denne kaféen som nå har åpnet, som forresten heter C-kafe (etter navnet på eier og designfirmaet hun driver til vanlig i samme lokale: CK Design), har skjønt at atmosfære er viktig. Det er viktig at det føles trivelig og avslappende å være der. Det er nettopp det som gjør at man har lyst til å komme tilbake. Pluss at kaffen smaker høvelig greit. Jeg trenger ikke noe annet enn kaffe. Men denne tøffe dama som har startet opp her hun serverer også små lunsjretter og diverse. Så er det en kaffemaskin som venter på å installeres slik at man kan få servert latte, cappucino osv.

I går var jeg og barna innom kafeen og jeg er SÅ FORNØYD. Vi som satt rundt bordet følte at vi var kommet til en annen verden. Jeg følte at jeg satt midt i storbyen, til tross for den litt landlige stilen. Ikke det at jeg savner å bo i storbyen, men det er noe veldig hyggelig med følelsen likevel. 

Håper det suser og går med C-kafe fremover. Jeg kommer ihvertfall til å benytte meg at den flittig. Det gjelder bare å passe litt på da jeg fort oppdaget at pengene gikk fort hvis man skulle ha både det ene og det andre og i tillegg hadde ungene med seg. Det er klart at fordelen med å ikke ha en kafé å gå på er at jeg har nok spart en del kroner på det :)   

Vi har det hyggelig på C-kafe!

Fikk ikke tatt bilde av den, men de hadde en liten lekekrok for barna også. Med tegnesaker, bøker, puslespill og div leker.






fredag 8. november 2013

For meg funker sjokolade som slankemiddel !!!

Jeg vet ikke om du, som jeg, leste den artikkelen fra side2 om at de som spiser sjokolade mye og ofte er slankere??   Les her!

Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg er så tynn, jeg er normal. Men det er ikke siden ungdomsskolen/videregående at jeg har vært så lett på vekta som nå, og det er uten særlig store innsatsen. Jeg trener, men det har jeg alltid gjort. Ikke noe nytt ved det. Cirka 3 ganger i uka (cirka 40 minutt per gang). Noen ganger mindre, noen ganger mer.   Jeg er egentlig ikke så opphengt i vekt, men at jeg føler meg vel og at klærne passer bedre enn de gjorde før. De få gangene jeg har vært på vekta, som sikkert er en gang i halvåret, så har jeg gått ned.

Sjokolade er vel ikke fasitsvaret, men sannheten er at jeg spiser mer sjokolade enn før. Jeg har prøvd å slutte med sjokolade, bare spise en viss mengde, bare spise en dag i uka.  Det som skjer da er at jeg bare tenker på sjokolade. Jeg blir sur, irritabel, får hodepine. Jeg orker ikke pine meg igjennom noen avenning. Sjokolade er den ENESTE lasten jeg har. SO BE IT!
 Jeg har brukt snus en del, periodevis. Men jeg har aldri blitt avhengig. Nå snuser jeg ikke overhodet, og jeg slutta ikke med vilje engang. Plutselig hadde jeg bare ikke kjøpt snus på lenge. Og nå har jeg sikkert kjøpt en boks snus på 3 mnd. Den siste er ikke brukt opp og har ikke sett boksen på en god stund.  Savner det ikke.

Men sjokolade derimot!! AKK!!!   Jeg har valgt at jeg vil være venn med sjokoladen. Jeg tar litt sjokolade når det passer meg. Når jeg har lyst på.  

Sjokoladen gjør meg mett (over lang tid). Den gir meg energi, den gir meg glede, den smaker godt, det er kos.... den har mange positive effekter på meg.  

Poenget er vel som artikkelen sier. Ha et avslappet forhold til ting, så blir man ikke så manisk og panisk og lysten. Det er jo sånn at det man ikke kan få, har man lyst på.. eller hur??  Så derfor unner jeg meg sjokoladen, med den effekt at vekten har gått ned.
Samme med trening.  Jeg stresser ikke med at jeg MÅ trene så og så mye. Og dropper jeg treningen så irriterer jeg meg ikke over det. Da tar jeg det en annen dag. Sånn har jeg også klart å holde treningsmotivasjonen oppe. Det er ikke noe jeg MÅ gjøre. Det er noe jeg har lyst til å gjøre (okei, en liten blanding av disse to er det jo, men å ha dårlig samvittighet for at man skippet en treningsøkt gjør deg ikke slankere. Drit i det, og tenk på neste treningsøkt istedet).

MEN, det er et stort MEN: Ernæringsmessig er det nok ikke å anbefale.  Tipper mange kosholdseksperter måper og river seg i håret av at jeg skriver dette.   Ironisk nok har jeg stor interesse for kost og ernæring og har lest mye om det. Men teori og praksis går ikke alltid hånd i hånd hos meg.

Kosthold er et valg. Skal du spise sjokolade uten å legge på deg, bør du også kutte ned på inntaket av vanlig mat.  Det må være en balanse mellom kcalorier inn og kcalorier ut. Derfor spiser jeg meg ikke overmett på en middag, for så å stappe en sjokolade ned i magen. Nei, jeg spise sjokolade som et måltid jeg. Ikke bare en sjokolade, men gjerne to og tre (barer, ikke plater. Lys sjokolade, ikke mørk).    Gjerne tidlig på dagen. Da har jeg ikke sug på noe søtt resten av dagen.  Bedre det enn å hive innpå på kvelden rett før leggetid etter alle de måtidene man har inntatt iløpet av dagen. Så spiser jeg små måltider resten av dagen. På den måten får jeg i meg næring også.

Så derfor jeg har valgt å ofre noe av sunnheten, for å kunne unne meg sjokolade. Likevel føler jeg at jeg har samme energi og overskudd som før. Hvordan blodårene mine ser ut aner jeg ikke. Men føler meg i fin form.
Noen røyker, noen snuser, noen drikker vin hver dag.... jeg tar meg en sjokolade hver dag. Og så langt funker det for meg.  Kriteriet er at barna ikke skal være tilstede. Som et forbilde for mine barn, vil jeg ikke at de skal se at det er greit å stappe i seg sjokolade hver dag. Der er jeg streng.  

Utover dette har jeg et godt kosthold mener jeg. Jeg er lite fan av junkfood. Aldri vært begeistret for sånn mat, bortsett fra dagen derpå kanskje. Drikker ikke mye brus. Spiser så og si aldri potetgull og sånt snacks. Jeg er ikke så glad i det.  Drikker alkohol meget sjelden. Spiser oftest middag laget fra bunnen av. Alltid grønnsaker til middag. Sunt pålegg på brødskiva. Vann og juice til drikker. At jeg har den lasten jeg har, det får så være.

Artikkelen lover jo godt for min del da ;)  Og ja, jeg vet at man skal ta slike artikler med en klype salt. Jeg vet jo ikke hvor mye jeg kan stole på den forskningen, men håper det er noe i det :)

GOD HELG!! KOS DEG!!

PS: Blir sikkert å legge på meg 10 kilo inatt som straff for at jeg skryter på meg ting.  Livet har den effekten på meg :p


Dette er min favorittsjokolade for tiden. 250 kcal i en sånn bar. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mange slike jeg har spist!





lørdag 2. november 2013

Hokus Pokus...

Albert Åberg. 

Idag har hele familien på 4 vært på kino. Vi har sett den nye barnefilmen Hokus Pokus Albert Åberg. En tegnefilm som er regnet for alle. 

Vi hadde med barna våre på 4 og 3 år. Størstejenta Matea har vært med meg på kino en gang før og da så vi Karsten og Petra. Det var for cirka 1 år siden og det likte hun godt. Hun ble litt rastløst på slutten og skulle sitte på fanget og kose. Denne gangen var  hun mer tålmodig.  Minstemann som fyller 3 år i desember hadde sin kinodebut idag og jeg må si jeg er imponert. På slutten ble han selvsagt litt lei og gretten, men utover det gikk det kjempebra. (hjalp nok godt på at de fikk godteri) De likte filmen godt og lo innimellom. Det samme gjorde vi voksne. 

Albert Åberg er jo en klassiker for vår generasjon å regne. Jeg husker selv bøkene om Albert Åberg godt. Det var bøker jeg leste om og om og om igjen. For få dager siden fikk vi også Albert Åberg bok i posten fra Barnas bokklubb. Den ble fort en favoritt hos ungene og den har vi lest opp til flere ganger allerede. Boken inneholder de 3 første bøkene om Albert Åberg.

Så for dere som har små barn og ikke har noen planer imorgen, så anbefaler jeg å ta en tur på kino. Jeg personlig syns det var en god barnefilm. Det beste er jo selvsagt å se at barna koser seg og følger ivrig med.