Tips til bursdagsfeiring

Tok meg titt innom mailen ikveld, og der hadde det kommet en eller annen mail fra et eller annet baby/mamma/foreldreforum. Tittelen lyder som følge: 

"Tips til bursdagfeiring." 

Åååå, hvorfor kommer dette tipset dagen etter at jeg har arrangert barnebursdag? Kunne det ikke ha kommet litt før liksom?

 Vent litt, minstemann har jo bursdag i desember. Jeg tror jeg klikker innom for litt tips likevel. Men hei,  hjernen ønsker å bruke den fornuftige delen idag. Jeg stopper raskt opp og tenker: Hvorfor skal jeg utsette meg selv for mer stress og press enn det jeg allerede gjør? Dessuten har jeg spart opp gamle mammamagasiner for nettopp å kunne finne tilbake til de gode tipsene. Men åpnet jeg disse gamle bladene før helga? Nope!

Jeg hadde bestemt meg for et par ting vi skulle ha på familiebursdagen og et par ting for barnebursdagen. Helt ærlig hadde jeg tenkt på mange ting, men jeg visste hvor travelt det kom til å bli, så målet måtte være å senke kravene. 

Så idag klarte fornuften å overvinne lysten. Jeg slettet den mailen før jeg leste den. Jeg orker ikke mer tips om hvor fantastisk og kreativ en bursdag kan være. Hvor skal grensa gå egentlig? 

For alt jeg vet så var kanskje tipset at man skulle gjøre det enkelt og senke kravene til seg selv og andre. Jeg tviler. Det meste handler om hvordan du kan dekorere et eple med et tøystykke fra en gammel pute, et par non stop, og gjøre det om til Dora The Explorer, Mikke Mus eller en annen figur. 

Før i tiden, i gamledager, da jeg var ung, (type 80/90 tallet for den som lurte) da pleide vi å dra i bursdag å få servert firkantet sjokoladekake med non-stop eller seigmenn (ikke begge deler, det ble for overdådig), pølse i brød fra kasserollen og en klatt med gele på en skål. Vi klarte faktisk å synes at bursdagen var gøy uten at kaka var formet som et Kaptein Sabeltannskip eller geleen som  en Hello Kitty. Vi koste oss selv om duken var vinrød, asjettene var i blå og gule pastellfarger og koppene var i knallrosa. Ja, vi gjorde faktisk det.   

Men jeg har gitt etter for presset denne gang og kjøpt et par pakker med sukkerpasta. Jeg måtte prøve det ut. Jeg måtte prøve å lage en prinsessekake til jenta mi som er veldig prinsesseaktig av seg. Siden det er første gang jeg lager en sånn type kake (jeg har kanskje bakt 4 kaker tilsammen i mitt liv og to av dem er fra ferdigposer), så er den jo ikke så fancy som mange andre lager dem, men jeg er strålende fornøyd meg selv likevel. 

Jeg er uansett sikker på at den bursdagen ville vært like fin uten den kaken, for tror ingen spiste av den. Haha!! :)

Moralen er: Barna syns det er gøy med bursdag uansett, så lenge de får pakker og sukker! Bare husk tilbake fra du selv var ung ;)

Var ikke så vanskelig dette! 

En stykk fornøyd 4-åring på bursdagen sin!

Hvem prøver jeg å lure?

Meg selv? 

 Når vi kjøpte huset vårt i 2010, så skulle jeg da endelig starte en interiørblogg slik som mange andre gjorde på den tiden, og får såvidt nå også. Jeg drømte lenge om å få mitt eget hjem som jeg kunne blogge om. I oppussingsfasen startet det greit. Det skjedde jevnlig noe i huset som jeg kunne skrive om. Så flyttet vi inn. Fikk unge nr.2 få dager etter innflytting, og det ble ikke så mye tid til blogging. Eller rettere sagt; det ble ikke så mye tid til å styre med hus, heim og interiør. Vi hadde akkurat flytta inn og huset var langt ifra ferdigoppusset. Det stoppet litt opp der. Det var ikke noe å knipse bilder av for å si det sånn, med mindre jeg skulle lage en mammablogg.  Og den bloggen hadde jeg på blogg.no allerede. Sluttet med den også etterhvert. Ble ikke prioritert.

Nå 3 år etter, er huset fortsatt ikke ferdigoppusset ( og det kommer det neppe aldri til å bli heller). Men når vi nå får gjort ferdig finisharbeidet som skulle vært ferdiggjort for et par år siden, så er vi fornøyd for en stund tror jeg.  Men igjen, alle pengene har gått til oppussing. Jeg har ikke hatt penger til å hamstre interiør. Vi har brukt de pengene vi har til overs på mdf-plater, Ikea-kjøkken, tapet, baderomspanel, impregnerte terrassebord, Heydi-produkter, sparkel, Alloc gulv, x antall skruer og mye mye mye mye MYE mer.  

Og hvem fanden er interessert i å se samme stue og kjøkken og pynteting hver dag liksom?

  Og DIY??   Jeg har ikke tid til DIY. Jeg er en travel 2-barnsmor med fulltids turnus-jobb. Jeg har en mann som også inntil nylig har jobbet fulltidsturnus, bare motsatt av meg.  Følt meg som en alenemor til tider (det er takket verdens mest fantastiske besteforeldre at jeg ikke har følt meg helt som det...og jeg vet at jeg aldri kan si at jeg føler meg som det uansett. Vi er to foreldre som bor under samme tak, som fordeler arbeid og økonomi likt...så sorry, skal aldri si det igjen..) Barna har gått 50 % i barnehage siden de begynte som 1.5- åringer og gjør det fortsatt. Jeg liker å holde meg i form. Den lille fritiden jeg har bruker jeg på trening og surfe på nett. Jeg gidder ikke å holde på med DIY. DIY er forresten dyrt det og.  Det skal alltids noe ekstra til. "Trenger bare et strøk med maling". Jeg skal fortelle deg at maling koster penger.  Ihvertfall når man har hamstret terassenbeis og 10 liter Butinoxhusmaling på samme dag. Da kan Panduro hobby gå å legge seg!   Men å lese i Panduro hobby og drømme meg bort, det er jeg god på. Som jeg fantaserer, og som jeg fantaserer om at jeg skal ta gode bilder og blogge om de tingene jeg skal gjøre.  Men det skjer ikke. Det har ikke skjedd til nå, så hvorfor skulle det skje noengang? 

Derfor tror jeg bloggen må handle om andre ting også, om jeg skal klare å oppdatere her inne.  En hverdagsblogg, som handler om livet som småbarnsmor, jobb, fritid og litt interiør (de få gangene det er noe interiør å blogge om).

Jeg er glad jeg valgt det bloggnavnet jeg har valgt. Altså veien der vi bor. Da kan det like gjerne handle om livet der vi bor.

Jeg er egentlig en person som ikke liker å fremstå som perfekt og ufeilbarlig, samtidig som jeg finner inspirasjon i det vakre, fine og estetiske.  Så helt lurvete vil jeg ikke være. Jeg skjemmes ikke over å vise skitt og lort, så det kan hende det dukker opp noen bilder av det av og til.  Men det er grenser for hvor interessant det kan være, det også! 

Også er det noe med hvor privat og personlig man vil være. Når man bor sammen med andre og har barn så må man ta hensyn til dem også. Det er ikke bare å fritte frempå som man vil, tenker jeg. 

Så får vi se da, hva tiden vil bringe. Vil det bli noe mer blogging nå?  Time will show!

Ha en fortsatt fin søndagskveld! :)