Redebyggerinstinktet kikker inn

Jeg hører mange gravide snakker om redebyggerinstinktet. Det instinktet som forteller at nå må alt ordnes klart til babyen kommer. Dette fikk jeg så til de grader første gang. Vi hadde flyttet inn i et nytt (leid),hus for ikke alt for lenge siden og det var litt kaotisk. Fødselen føltes hele tiden litt for fjern og jeg hadde laber energi den siste tiden. Men plutselig iløpet av de siste par ukene kicket dette såkalte instinktet inn for fullt. Jeg vasket rundt som en gal, mens jeg konstant minnet mannen på å male sprinkelsenga vi fikk overta mot et par bokser snus. Dagene gikk konstant i vasking, rydding og sortering. Dette til tross for at jeg visste at vi skulle flytte nordover til familie om et par måneder og jeg likevel måtte vaske rundt da. Jeg var heldigvis ikke plaget med bekkenløsning. Tilslutt hadde jeg vasket rundt overalt. Klokken var midnatt og jeg skulle endelig legge meg og vite at NÅ var alt klart. Vinterdekkene var kommet på (just in case, termin var 10.oktober og vi skulle kjøre over en av disse vestlandsfjellene for å komme til sykehuset), bilstolen og basen var montert, senga malt og reid opp. Alt var klappet og klart!  

Jeg gikk over kjøkkengulvet for å komme meg bort til soverommet, men der sa det stopp. Bekkenet låste seg fullstendig og beina ble gele. Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg klarte ikke å bevege meg eller gå. Jeg måtte gå museskritt de får meterne bort til soverommet. 

Rundt klokken 07 morgenen etter begynte det å murre i korsryggen. Jeg var ikke sikker til å begynne med, men etterhvert forsto vi at det var fødselen som startet, like etter at alt var klargjort.

Bildet tatt 2.oktober 2009,  altså 3 dager før fødselen og 8 dager før termin. I siste liten kan man vel trygt si. Nå skal det sies at den sprinkelsenga ble lite brukt i starten. Matea skulle såvisst ikke sove i noen seng, hun skulle sove på oss eller sammen med oss. Hvis ikke så var det bare vogna som dugde og den måtte helst være i konstant bevegelse :p

Da jeg gikk gravid med andremann hadde vi flyttet til nord-norge og kjøpt eget hus. Imellomtiden bodde vi i en liten, trang leilighet. Hele høsten hadde mannen stått på dag og natt, kun avbrutt av sin faste jobb for å nå målet om å komme inn i vårt eget hus før jul. Det klarte vi jaggu. Det var litt vanskelig for meg å klargjøre alt midt i et oppussingskaos, pluss en liten tulle som var knappe året. Men et par dager før julaften kom vi inn i hus. Langt fra ferdigoppusset. Vi feiret julaften hos min mor i Bodø. 26. desember ville vi reise hjem bare for å slappe av og være i våre egne omgivelser selv om vi reiste lengre vekk fra sykehuset. Men der og da kunne vi jo aldri vite om babyen kom rundt termindato eller om vi kom til å gå mange dager over. Vi kom hjem til ferdigpyntet stue og ferdigoppreid vugge. Svigers hadde ordnet.

Bildet tatt 26. desember, dagen vi kom fra julefeiring i Bodø. Morgenen 27. desember kom Johan Andreas til verden.

Skulle tro at begge barna bare ventet på at redet skulle være klart før de tok seg bryet med å komme ut.

Nå har vi bodd i huset siden julen 2010, og det er deilig å vite at vi ikke skal flytte noensteder. Vi har mye på stell, selv om et hus er et evig oppussingsprosjekt. Nå har vi ikke noe som haster å ferdiggjøre. Okei da, så klarte vi det denne gangen også. Idag har mannen satt opp en lettvegg i stua, også skal vi male stuegulvet hvitt. Jeg fikk endelig overtalt han til at hvitt gulv kommer til å bli kjempebra! Selv med tre barn. Eller det vil si, plustelig var han positiv til det forslaget uten at jeg aner hvorfor. Angrer vi, så vet vi at vi uansett må skifte gulv om et par-tre år da vi skal rive en svær, ubrukelig peis som står midt i stua og sette inn en vanlig vedovn.  

Imens vasker jeg rundt da, som en gal. Men det er en del av vårrengjøringa trossalt, også skal jeg ikke rundvaske til jul. Jeg skal bare kose meg fremover.  

Det er vel det som er tingen. Å ikke ha så masse å tenke på at man skulle ha gjort etter at babyen har kommet til verden. Bare kose seg med den lille og resten av familien.

Også er det jo heller ikke en ulempe at lukten av vaskemidler lukter 50 ganger bedre enn til vanlig. Lukten av klorin! Og lukten av Jif allrent!   Jeg står i fare for å ha kunnet sniffe meg ihjel.  Det er piece of cake å tappe vaskebøtte og vaske når man vet at man skal få kjenne på alle disse deilige duftene. 

Mannen bare flirte av meg der jeg sto og luktet intenst på vasketua for hver gang jeg skulle dyppe den i vaskebøtta. MMM!!!  Akkurat det blir jeg å savne etter graviditeten, det å vaske bare fordi man vil kjenne på lukten av vaskemiddel ;)

Her vaskes til den store gullmedaljen, til og med krydderglassene for seg en omgang med vaskekluten.

Klarer ikke å la vær å lukte..mmmm!

35+3 idag! Det nærmer seg med stormskritt, men det er helt greit at det fortsatt er 5 uker igjen til termindato. Denne ventetiden er utrolig fantastisk og jeg vet blir å savne den til tross for at jeg føler meg som flodhest på vandretur opp mot Mount Everest! :)