Babyshower!

Nå er det snart 3 uker siden jentegjengen arrangerte babyshower for meg. (surpriseparty!!!) Men pågrunn av en hektisk periode akkurat da, ble det ikke noe blogginnlegg om det. 

Man kan nå mene hva man vil om babyshower og at det er så amerikanisert. Jeg syns det var veldig koselig at jeg og da spesielt babyen i magen blir satt stas på. Det er er jo det, og det sosiale som er det hyggeligste med dette. Det er jo selvsagt en bonus med de gavene også. Dessuten er det jo bedre å få gavene på forhånd og faktisk få med seg hva man får, istedet for at man sitter med en baby på brystet og er helt i ammetåka. Pakker opp pakken sånn halvveis, ser raskt hva som er oppi før man må legge den til siden fordi man må holde babyen på plass inntil brystet. Såvidt man kommer på å si tusen takk.  

Eneste ulempen slik jeg ser det nå er jo alt det rosa stæsjet man har fått: Hva om det kommer en gutt? Sånn sett er det kanskje praktisk å få gavene etter at man har født. Likevel så har jeg jo hamstret mye rosa selv. Så kommer det en gutt ut, så får han fint leve med litt rosa :)

Det ble en del gaver til lillebaby

Pink it is!

Kuleste fruktvogna

Noen som kan kunsten å lage kake

Gjettekonkurranse på vitale mål, fødselsdato og øyefarge. Morsomt var det !! :)

Den fin bleievogna som svigerinna mi har laget! Er så imponert over hvor flink enkelte er! :)

Dig in!! :)

Noen av de vakreste strendene ligger i (Nord)Norge

Ja, bare se rundt Lofoten og omegn. Hvite, langstrakte strender. Her i Saltendistriktet hvor vi bor har vi også noen perler rundt omkring. Eksempelvis Mjelle like utenfor Bodø by, Kjerringøy i Bodø kommune og ikke minst den stranda vi var på for et par dager siden: Sandvikstrand på Sandhornøy. Drøyt 1 times kjøring fra Bodø sånn cirka.

På slike varme dager som vi har hatt i det siste var det godt for oss "innlandsjunkier" å komme seg ut mot den luftige kysten. Det var heller ikke et eneste insekt å oppspore, noe som er et ekstra stort pluss for oss som har vært omsvermet av klegg de siste par ukene. 

Ungene kosa seg så stort. De lurte på om vi ikke kunne flytte hit. Jeg er selv vant med sjø og kyst fra oppveksten, så jeg er har alltid drømt om en hytte langs kysten. Enda bedre er det hvis ungene også liker det. 

Bratte fjellsider og hvite sandstrender på Sandhornøy. Vi reiste sammen med barnas oldeforeldre og gudforeldre med barn.

Så deilig en sand å leke i

Badenymfen. Hun ble tøffere og tøffere etterhvert.

Veldig artig å grave ned pappa og lage pupper på han

Legg til bildetekst

Matpause

Mmmmmmelon!

En liten minioppussing av stua :)

Jeg (vi??) har heldigvis ikke vært så ambisiøs med oppussingsplanene dette svangerskapet som i det forrige. En grunn er jo selvsagt at mye allerede er pusset opp, men alltid godt med litt forandring likevel.

Vi har allerede gjort om en liten bod innenfor soverommet vårt til et bittelite babyrom. Mangler bare et par foringer og listing rundt vinduet, så er det klart. Ikke meningen at babyen skal sove der, men det blir plass til oppbevaring av klær, ustyr og diverse dilldall. 

Denne sommeren var planen å sette opp en lettvegg ved oppgangen til trappa, også male stuegulvet hvitt. Jeg kan ikke skryte på meg å ha gjort noe som helst, annet enn å vaske gulvet før maling. Det er mannen som har stått på i denne varmen.

Håper å flytte hjem igjen om et par dager slik at vi jeg snart kan begynne med det morsomme. Nemlig å re opp babyvugga, organisere stelleplassen og brette klær for å legge i det nye klesskapet fra Ikea. 

Meanwhile:

Stua da vi nettopp hadde kjøpt huset og før vi begynte renoveringen

Oppussingen er igang. Høsten 2010.

Vi laget nytt gelender av gammelt gelender

Dette er vel mest likt slik det så ut før vi satt opp ny vegg idag. Dette bildet er tatt i 2011, og stilen har nok forandret seg litt siden.

Veggen er satt opp. Skal sette en litt bredere plank på toppen, også skal veggen beises. Gjelder bare å bestemme seg for farge.  Grunnen til at vi ønsket en vegg der er at vi nesten ikke har veggplass i den delen av stuen pågrunn av vinduene.  Det har gjort det vanskelig å innrede.Vi valgte 2/3 dels vegg for å fortsatt får den luftige følelsen i stua, samtidig som vi fortsatt får litt lys fra de lange vinduene bak. 

 Med tiden skal vi bytte ut det store vinduet bak der med et mindre for å gi ytterlig med veggplass.

Nå er det ingen vei tilbake!! Trestjerners gulvmaling!

Første strøk er ferdig. Ser ikke så halvgærnt ut. Jeg har fortsatt ikke sett gulvet "live", kun fått dette bilde på mms, så jeg er meget spent på det egentlige resultatet kan man trygt si :)

Så da var vi godt igang med oppussingen. I tillegg skal vi flikke litt med trappa som det ble slurvet litt med sist. En periode mannen var drittlei av oppussing. Også har vi enda ikke fått på plass alle foringer på kjøkkenet, selv om det 3.5 år siden vi hadde innredningen på plass.  

Oppussing er en evig runddans!

Redebyggerinstinktet kikker inn

Jeg hører mange gravide snakker om redebyggerinstinktet. Det instinktet som forteller at nå må alt ordnes klart til babyen kommer. Dette fikk jeg så til de grader første gang. Vi hadde flyttet inn i et nytt (leid),hus for ikke alt for lenge siden og det var litt kaotisk. Fødselen føltes hele tiden litt for fjern og jeg hadde laber energi den siste tiden. Men plutselig iløpet av de siste par ukene kicket dette såkalte instinktet inn for fullt. Jeg vasket rundt som en gal, mens jeg konstant minnet mannen på å male sprinkelsenga vi fikk overta mot et par bokser snus. Dagene gikk konstant i vasking, rydding og sortering. Dette til tross for at jeg visste at vi skulle flytte nordover til familie om et par måneder og jeg likevel måtte vaske rundt da. Jeg var heldigvis ikke plaget med bekkenløsning. Tilslutt hadde jeg vasket rundt overalt. Klokken var midnatt og jeg skulle endelig legge meg og vite at NÅ var alt klart. Vinterdekkene var kommet på (just in case, termin var 10.oktober og vi skulle kjøre over en av disse vestlandsfjellene for å komme til sykehuset), bilstolen og basen var montert, senga malt og reid opp. Alt var klappet og klart!  

Jeg gikk over kjøkkengulvet for å komme meg bort til soverommet, men der sa det stopp. Bekkenet låste seg fullstendig og beina ble gele. Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg klarte ikke å bevege meg eller gå. Jeg måtte gå museskritt de får meterne bort til soverommet. 

Rundt klokken 07 morgenen etter begynte det å murre i korsryggen. Jeg var ikke sikker til å begynne med, men etterhvert forsto vi at det var fødselen som startet, like etter at alt var klargjort.

Bildet tatt 2.oktober 2009,  altså 3 dager før fødselen og 8 dager før termin. I siste liten kan man vel trygt si. Nå skal det sies at den sprinkelsenga ble lite brukt i starten. Matea skulle såvisst ikke sove i noen seng, hun skulle sove på oss eller sammen med oss. Hvis ikke så var det bare vogna som dugde og den måtte helst være i konstant bevegelse :p

Da jeg gikk gravid med andremann hadde vi flyttet til nord-norge og kjøpt eget hus. Imellomtiden bodde vi i en liten, trang leilighet. Hele høsten hadde mannen stått på dag og natt, kun avbrutt av sin faste jobb for å nå målet om å komme inn i vårt eget hus før jul. Det klarte vi jaggu. Det var litt vanskelig for meg å klargjøre alt midt i et oppussingskaos, pluss en liten tulle som var knappe året. Men et par dager før julaften kom vi inn i hus. Langt fra ferdigoppusset. Vi feiret julaften hos min mor i Bodø. 26. desember ville vi reise hjem bare for å slappe av og være i våre egne omgivelser selv om vi reiste lengre vekk fra sykehuset. Men der og da kunne vi jo aldri vite om babyen kom rundt termindato eller om vi kom til å gå mange dager over. Vi kom hjem til ferdigpyntet stue og ferdigoppreid vugge. Svigers hadde ordnet.

Bildet tatt 26. desember, dagen vi kom fra julefeiring i Bodø. Morgenen 27. desember kom Johan Andreas til verden.

Skulle tro at begge barna bare ventet på at redet skulle være klart før de tok seg bryet med å komme ut.

Nå har vi bodd i huset siden julen 2010, og det er deilig å vite at vi ikke skal flytte noensteder. Vi har mye på stell, selv om et hus er et evig oppussingsprosjekt. Nå har vi ikke noe som haster å ferdiggjøre. Okei da, så klarte vi det denne gangen også. Idag har mannen satt opp en lettvegg i stua, også skal vi male stuegulvet hvitt. Jeg fikk endelig overtalt han til at hvitt gulv kommer til å bli kjempebra! Selv med tre barn. Eller det vil si, plustelig var han positiv til det forslaget uten at jeg aner hvorfor. Angrer vi, så vet vi at vi uansett må skifte gulv om et par-tre år da vi skal rive en svær, ubrukelig peis som står midt i stua og sette inn en vanlig vedovn.  

Imens vasker jeg rundt da, som en gal. Men det er en del av vårrengjøringa trossalt, også skal jeg ikke rundvaske til jul. Jeg skal bare kose meg fremover.  

Det er vel det som er tingen. Å ikke ha så masse å tenke på at man skulle ha gjort etter at babyen har kommet til verden. Bare kose seg med den lille og resten av familien.

Også er det jo heller ikke en ulempe at lukten av vaskemidler lukter 50 ganger bedre enn til vanlig. Lukten av klorin! Og lukten av Jif allrent!   Jeg står i fare for å ha kunnet sniffe meg ihjel.  Det er piece of cake å tappe vaskebøtte og vaske når man vet at man skal få kjenne på alle disse deilige duftene. 

Mannen bare flirte av meg der jeg sto og luktet intenst på vasketua for hver gang jeg skulle dyppe den i vaskebøtta. MMM!!!  Akkurat det blir jeg å savne etter graviditeten, det å vaske bare fordi man vil kjenne på lukten av vaskemiddel ;)

Her vaskes til den store gullmedaljen, til og med krydderglassene for seg en omgang med vaskekluten.

Klarer ikke å la vær å lukte..mmmm!

35+3 idag! Det nærmer seg med stormskritt, men det er helt greit at det fortsatt er 5 uker igjen til termindato. Denne ventetiden er utrolig fantastisk og jeg vet blir å savne den til tross for at jeg føler meg som flodhest på vandretur opp mot Mount Everest! :)

Snart blir vi en familie på 5 :)

Det er bare 7 uker igjen til termin. Tiden har gått så utrolig fort og det er like før vi får hilse på lilletrollet i magen. 

Starten på svangerskapet var akkurat som ventet: TUNGT! Til tross for de plagene som kommer på slutten av svangerskapet så kan det aldri bli verre enn i starten. En kropp gjennomsyret av trøtthet, slapphet og kvalme. Som noen så fint beskrev det, en kropp som bærer bly. Det føltes tungt å bare sitte. Jeg orket ikke å knipse bilder av barna, som jeg stadig gjør. Orket ikke åpne opp den nye laptopen jeg fikk i julegave. Ikke før i februar/mars orket jeg å åpne den. Så den kraftige halsbrannen jeg hadde i natt, kombinert med nattlig dårlig nattesøvn og tungpusthet er bare barnemat i forhold til hva det har vært. 

Attpåtil skulle man jo skjule dette i starten. Min svigermor var sikker på at jeg gravid fordi jeg så så blek og syk ut. Jeg nektet. Hun ble redd og sa jeg måtte komme meg til å legen å sjekke om alt var som det skulle med meg. Jeg prøvde å late som jeg hadde en viss form for energi. Hvis jeg skulle møte venner eller familie, lå jeg på sofaen og ladet først slik at jeg kanskje kunne trompe i meg en halv kopp kaffe eller et lite kakestykke på cafe uten å måtte løpe på do for å kaste opp etterpå.

Velvel, det er historie. Glad det er over, men er det ikke merkelig hvor vemodig det kan være likevel. Aldri mer! Jeg visste jo at det var en god grunn til at jeg var i så elendig form, og da var det jo greit. Jeg visste at det var midlertidig.  Det er vemodig, fordi jeg aldri aldri mer skal være gravid igjen. 3 barn holder for oss. Jeg vet at man aldri skal si aldri, men i dette tilfellet blir det slik og vi er fornøyd med det.

Ellers har svangerskapet vært upåklagelig. Formen har vært fin fra 2. trimester og utover. Ikke plaget med bekkenløsning, kun noen få uker i 2. trimester. Det er de små vanlige plagene nå mot slutten, men nå vet nå jeg jo at det ikke er lenge igjen, så jeg kan leve med det. 

Vi er heldige som har to friske, flotte barn fra før av og vi er heldige som venter enda et lite barn. Våre to første kom tett. Nå føles det som vi venter en attpåklatt selv om det vår yngste "bare" er 3.5 år.

Alt etter hvilken type baby jeg får (skrike eller sove), så kan det jo hende jeg kan bruke noe av permisjonstiden til å blogge igjen. Har jo ikke akkurat vært noen prioritet.  Jeg krysser fingrene for at det blir kort tid til neste blogginnlegg.

Until then: GOD SOMMER!!! :)

Legger ved et ultralydbilde av lilleknøtt

Ultralydbilde fra uke 14/15. Ble tatt den private ultralydklinikken "På vei" i Bodø. Synd at de har lagt ned, jeg som hadde gledet meg sånn til å se babyen på 3D. Slik ble det altså ikke denne gang. Jeg kan allerede på dette bilde se at nesen er veldig lik storesøster sin nese.