Og vi pusser opp litt til...

Tenke seg til å rive ned det man egentlig nettopp har satt opp!  (nettopp og nettopp fru blom, det er 2 år siden vi satt det opp, men å rive ned noe etter to år er etter min mening sløsing)  

I dette tilfellet måtte vi bare gjøre det. Vi har satt opp mdf panelplater over kjøkkenbenk i den tro at vi skulle ha klart glass over sprutsonene  Men som med mye annet, så ble det utsatt. Ikke prioritert. 

Tiden gikk og boblene kom. De små fuktskadene som gjør at malingen og treverket sveller.   Så hva skulle vi gjøre da? Flislegge? Nytt treverk og glass? Har jo drømt om disse metroflisene en stund nå, men trossalt dyrere og mer tidkrevende. 

Det endte opp med den enkleste løsningen (for da visste vi at det kom til å bli gjort). Og jammen ble det gjort.  Dagen etter at Kitchen Board fra Fibo Trespo ble kjøpt inn, så kom de opp på veggen. Jeg har brukt lang tid på å vurdere om det skulle være sort eller hvitt. Hvitt gjør det hele lyst og luftig, mens sort gir en mer spennende kontrast. 

Mannen tok avgjørelsen. Han kjøpte sort. (Bombe!) Veldig greit da det passer med resten av kjøkkenet. Bortsett fra resten av veggene. De skal jeg nå male hvit. Nå har de fargen varm lin. Til sommeren kommer de til å være i en eller annen hvit variant.  Selv om eggeskall bare liksom er SÅ ut, så blir det eggeskall av den enkle grunn at listene og skapene er i den fargen. Så om jeg bommer litt på malingen, så vises det ikke så godt :p   Dessuten liker jeg den nøytrale, varme hvitfargen. 

Men hvordan er fargen chi egentlig? Noen som har erfaring med den??  Har egentlig lyst på mer hvitfarge og mindre gulfarge i hvitmalingen.  

Her er resultatet av ukas oppussingsprosjekt:

Igang med rivingen

Oj, dette var noen gjenkjennlig med dette. Levde i ett år med denne vakre veggen.

Tada!! Så når platene var på, var det rett igang med middagslagingen. Et stykk flittig mannfolk jeg har! (eller forsåvidt to ser det ut som)

Tips til bursdagsfeiring

Tok meg titt innom mailen ikveld, og der hadde det kommet en eller annen mail fra et eller annet baby/mamma/foreldreforum. Tittelen lyder som følge: 

"Tips til bursdagfeiring." 

Åååå, hvorfor kommer dette tipset dagen etter at jeg har arrangert barnebursdag? Kunne det ikke ha kommet litt før liksom?

 Vent litt, minstemann har jo bursdag i desember. Jeg tror jeg klikker innom for litt tips likevel. Men hei,  hjernen ønsker å bruke den fornuftige delen idag. Jeg stopper raskt opp og tenker: Hvorfor skal jeg utsette meg selv for mer stress og press enn det jeg allerede gjør? Dessuten har jeg spart opp gamle mammamagasiner for nettopp å kunne finne tilbake til de gode tipsene. Men åpnet jeg disse gamle bladene før helga? Nope!

Jeg hadde bestemt meg for et par ting vi skulle ha på familiebursdagen og et par ting for barnebursdagen. Helt ærlig hadde jeg tenkt på mange ting, men jeg visste hvor travelt det kom til å bli, så målet måtte være å senke kravene. 

Så idag klarte fornuften å overvinne lysten. Jeg slettet den mailen før jeg leste den. Jeg orker ikke mer tips om hvor fantastisk og kreativ en bursdag kan være. Hvor skal grensa gå egentlig? 

For alt jeg vet så var kanskje tipset at man skulle gjøre det enkelt og senke kravene til seg selv og andre. Jeg tviler. Det meste handler om hvordan du kan dekorere et eple med et tøystykke fra en gammel pute, et par non stop, og gjøre det om til Dora The Explorer, Mikke Mus eller en annen figur. 

Før i tiden, i gamledager, da jeg var ung, (type 80/90 tallet for den som lurte) da pleide vi å dra i bursdag å få servert firkantet sjokoladekake med non-stop eller seigmenn (ikke begge deler, det ble for overdådig), pølse i brød fra kasserollen og en klatt med gele på en skål. Vi klarte faktisk å synes at bursdagen var gøy uten at kaka var formet som et Kaptein Sabeltannskip eller geleen som  en Hello Kitty. Vi koste oss selv om duken var vinrød, asjettene var i blå og gule pastellfarger og koppene var i knallrosa. Ja, vi gjorde faktisk det.   

Men jeg har gitt etter for presset denne gang og kjøpt et par pakker med sukkerpasta. Jeg måtte prøve det ut. Jeg måtte prøve å lage en prinsessekake til jenta mi som er veldig prinsesseaktig av seg. Siden det er første gang jeg lager en sånn type kake (jeg har kanskje bakt 4 kaker tilsammen i mitt liv og to av dem er fra ferdigposer), så er den jo ikke så fancy som mange andre lager dem, men jeg er strålende fornøyd meg selv likevel. 

Jeg er uansett sikker på at den bursdagen ville vært like fin uten den kaken, for tror ingen spiste av den. Haha!! :)

Moralen er: Barna syns det er gøy med bursdag uansett, så lenge de får pakker og sukker! Bare husk tilbake fra du selv var ung ;)

Var ikke så vanskelig dette! 

En stykk fornøyd 4-åring på bursdagen sin!

Orange Is The New Black

Ikke interiør jeg snakker om nå, men serien. Herrejemini for en utrolig bra serie.  Nå har jeg ikke så mye å sammenligne med fordi jeg har ikke fulgt med på så mange serier. 

Det var i sommer på nattevakt at jeg og en kollega skulle lete på Netflix etter noe vi kunne bryne oss på igjennom natta. Det var da jeg oppdaget det jeg først trodde var en film, en fengselsfilm. Hadde lest om den i et blad hvor den hadde fått gode kritikker, så da falt valget på denne filmen.  Likte den fra første stund. Flere kjente skuespillere i noen av hovedrollene, og enda flere fantastiske skuespillere i de andre rollene.  

Så stoppet den etter cirka 40 minutter. Jeg bare HÆ? What? Var det ikke mer?? Ååå, er det en serie????  Så bra! Flere timer med denne serien som jeg falt for fra første stund. 

Jeg fikk til og med samboeren hekta på denne serien, og hvis dere hadde visst hvor vanskelig det er for min samboer og se på noe jeg ser på, så skjønner dere at dette må jo være bra!  

Serien handler om en tilnærmet alminnelig dame som må sone en 7 mnd dom for en dum ting hun gjorde for flere år tilbake. Serien gir et innblikk av forholdene i et amerikansk fengsel med en humoristisk tvist. Serien er en dramaserie, men jeg flirer masse. Det er så mange herlige karakterer, forfriskende kommentarer, triste skjebner og ja, mye hjertevarme... jeg er helt fortapt i alle disse rollefigurene.  

Noen sammenlignet denne serien med å kalle den for "Sex og singelliv i fengsel". Og det kan forsåvidt stemme i og med at det nesten bare handler om kvinnfolk. Det foregår i et kvinnefengsel=mye østrogen og dramaqueens. Men naturlig nok litt røffere i kantene og mye mer spennende enn SATC. OG BEDRE syns jeg da. 

Sesong 2 kommer ikke før til våren 2014, men da har jeg mye godt å se frem til. Sesong 1 hadde en brå avlutning, så det er virkelig spennende å se hva som skjer videre. 

Så hvis noen av dere kjeder dere, eller trenger noe ekstra kos i høstmørket så kan jeg anbefale denne på det varmeste. Tror ikke jeg har møtt noen ennå som syns denne serien har vært dårlig. 

Leste nettopp at fotballfrue også følger med på denne nå, så inspirasjonen til å skrive om dette kom fra henne. Sorry, mente ikke å herme...

Ha en fin dag! :)